Bruk av tolk er vanlig i mange situasjoner, og kan hjelpe mennesker å forstå hverandre på tvers av språk og landegrenser. Et avansert språk er noe av det som skiller mennesker fra mange andre arter på kloden. Ved hjelp av språket kan vi kommunisere med hverandre, fortelle historier og underholde.

Språk kan imidlertid variere mye fra land til land, og det finnes anslagsvis rundt 7 000 språk på verdensbasis. Språkforskjeller kan derfor utgjøre et hinder for kommunikasjon, siden man gjerne ikke forstår hva den andre forsøker å formidle. Ved hjelp av en tolk kan man tolke og forstå det som formidles på et annet språk enn sitt eget. Dette kan være nyttig i mange situasjoner, enten det er en rettsak, avhør eller lignende.

Hva er en tolk?

En tolk kan beskrives som en person som oversetter et budskap fra ett språk til et annet, idet ytringen finner sted. Du kan derfor betrakte en tolk som en tredjepart som oversetter i sanntid, slik at øvrige parter kan forstå hverandre.

Tolken besitter med andre ord kunnskap om de aktuelle språkene, og snakker gjerne begge språk flytende. Det er heller ikke uvanlig at en tolk oversetter til engelsk, som er et internasjonalt språk som forstås i store deler av verden.

Det finnes ulike typer tolker

En tolk oversetter ikke nødvendigvis talt språk. Tolken kan også arbeide med tegnspråktolkning. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom en person med tegnspråk skal avhøres hos politiet.

Da kan tolken oversette det som formidles på tegnspråk til muntlig språk, slik at avhørslederen forstår hva som kommuniseres.

• Tolk av talt språk
• Tegnspråktolk

Hvem kan være tolk?

I prinsippet kan hvem som helst være tolk, siden dette ikke er en beskyttet arbeidstittel. Det betyr at noen i teorien kan påberope seg å være tolk selv om de ikke forstår språket de skal oversette.

De fleste som arbeider som tolk har imidlertid god kunnskap om de aktuelle språkene. Tolker som arbeider i offentlig sektor vil i de fleste tilfeller ha gjennomgått en autorisasjonsprøve. På den måten kan det verifiseres av vedkommende kan språkene.

Hvordan bli autorisert tolk?

Skal man motta bevilling til å kunne arbeide som autorisert tolk i statlig og offentlig sektor, stilles det krav til bestått tolkeprøve. Autorisasjonsprøven for tolker er også kjent som «Tolkeprøven», og kan tas hos OsloMet.

OsloMet er det som tidligere var kjent som Høgskolen i Oslo og Akershus. Det kreves ikke noen grad, kurs eller enkeltfag for å kunne ta Tolkeprøven. Kan du to ulike språk godt, kan du derfor søke om å ta prøven.

Tolkeprøven hos OsloMet er foreløpig den eneste ordningen for godkjenning av tolker her til lands. Selve autorisasjonen tolken kan motta fås gjennom IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).

Hos OsloMet kan man ta en fullverdig tolkeutdanning, enten i form av en bachelorgrad eller som en grunnleggende modul på 30 sp. I Nasjonalt Tolkeregister kan man finne informasjon om hva slags formell kompetanse ulike tolker besitter.

Tospråktesten – et alternativ til Tolkeprøven

Et alternativ til Tolkeprøven er å ta Tospråktesten. Ved å ta denne testen vil du ikke bli autorisert, men du kan benytte den som en inngangsport til videre tolkeopplæring.

Du kan ta Tospråktesten uten å besitte hverken statsautorisasjon, utdanning eller øvrige kvalifikasjoner. Testen kan betraktes som et verktøy, og benyttes som et ledd i kvalitetssikring av språkferdigheter.

Hvordan arbeider en tolk?

En tolk må ha svært god kunnskap om språkene han eller hun jobber med. I tillegg til dette, er det viktig å ha evnen til å kunne tolke det andre sier. Tolken bør også ha god kunnskap om yrkesetikk, og hva slags funksjon de har i tolkeprosessen.

Skal man lykkes som tolk er det også viktig å ha evnen til å fokusere og konsentrere seg. Tolken skal klare å forstå og huske det samtaleobjektet sier. Dette kan kreve både utholdenhet og evne til å takle stressende situasjoner.

Det er vanlig at tolken får informasjon på forhånd om hva konteksten i samtalen skal være. På den måten kan tolken innhente nødvendige forhåndskunnskaper, for eksempel om faglige uttrykk og lignende.

En tolk kan ha ulike arbeidsteknikker

En tolk kan arbeide på flere ulike måter, avhengig av hva som passer best i den gitte situasjonen. Blant de mest vanlige arbeidsteknikkene kan vi nevne TSS, som innebærer at man arbeider med tegn som støtte.

Det er også vanlig med skrivetolking. Dette betyr at en tolk skriver ned det personen sier. Teksten vil typisk bli presentert på en egen skjerm. Tolken kan også tolke en skriftlig tekst, eller tolke over telefon og andre digitale plattformer.

En annen viktig arbeidsteknikk for tolker er tolking med ledsagning. Dette kan være aktuelt når man skal tolke for mennesker som lider av både hørsels- og synshemninger. En tolk vil da tolke det personen sier, og ledsage personen ved å beskrive omgivelser og lignende.

Legg også merke til at en tolk kan benytte seg av forskjellige metoder under tolkning. Dette innebærer hvisketolkning, konsekutiv tolkning og simultantolkning. Det er vanlig med fremmøte, noe som betyr at tolken utfører tolkeprosessen der samtalen foregår.

Tolk og oversetter – hva er forskjellen?

Mange blander oversettere og tolker, og tror at dette er én og samme profesjon. Det er det imidlertid ikke, og de to yrkene krever ulik kompetanse. Så hva er egentlig forskjellen på en tolk og en oversetter?

Når man arbeider som tolk vil man gjengi det som kommuniseres i sanntid. Til sammenligning vil en translatør eller oversetter utføre oversettelsesprosessen i etterkant. Det er altså mange likheter, men også viktige forskjeller.

Siden en tolk må tolke det som kommuniseres der og da, er det ekstra viktig å kunne håndtere stress og kunne tolke språk svært raskt.

Trenger du hjelp fra en tolk?

En tolk kan være nyttig å ha i mange situasjoner. Dersom du skal kommunisere med noen som snakker et annet språk, kan en tolk sørge for forståelse mellom dere.

Din Tolk har dyktige tolker som kan hjelpe deg med å tolke budskap på tvers av ulike språk. Ta kontakt med oss, og få hjelp av en tolk som har kompetanse i de aktuelle språkene!